'; Sissel Havik | Bærekraftige Skoleledere
Skoleleder på Ingeberg. 42 år, gift, 3 bonusbarn. Liker sang/musikk, fysisk aktivitet og annen moro m/familie & venner. Opptatt av eget lokalmiljø, barn/unges oppvekstvilkår og hvordan vi skal overlevere kloden best mulig til dem.
Min utfordring
Sykle, gå/kjøre kollektivt til jobb + plukke all søppel jeg ser :-)

Ja, da er selve cCHALLENGE over, det har vært 30 spennende, lærerike og krevende dager! Endel åpenbaringer og aha-opplevelser har gjort at jeg nok er i ferd med å forandre meg. Samtidig som jeg har møtt meg sjøl i døra mange ganger, har jeg følt stor nytteverdi i å ta de små skrittene for bærekraft og et bedre miljø! Jeg skulle ha brukt bilen mindre, så sykkelen må få prioritet framover. Stadig mye å jobbe med, men oppdraget tar ikke slutt, det glir bare over i endrede daglige rutiner;-) Tusen takk til Irmelin og alle i cCHALLENGE for god drahjelp, og til alle inspirerende skolelederkollegaer! 

Oppdraget viser jo at alle kan! 

Ei venninne har faktisk tegna the Garbitch-girl, så hun må få siste ordet: 

«Bruk hodet – vi har bare EN klode!!»

Husker dere at jeg utfordra Nasjonalforeningen for Folkehelsen ved å spørre om de kan kutte plasten på hoppetauene de sender ut i «Hopp for hjertet»? 

De har svart meg! Følgende melding tikket inn: 

«Hei, tusen takk for melding, det er fint å bli minnet på hvordan vi også kan bidra til å redusere plast, og vi tar det med oss videre til neste års konkurranse.»

Det hjelper altså å si fra! I hvert fall tar de innspillet mitt på alvor, så får vi se hva de klarer å gjøre med det fra leverandørens side:-)

Dette er noe av det jeg tar med meg videre fra denne utfordringsperioden: Det skjer ikke noe hvis vi ikke tar tak i eget liv, og dermed også ansvarliggjør andre! 

Ellers fikk jeg smake bærekraftig snacks i dag: En kollega spanderte frityrstekte larver og gresshopper! Det er vel det vi skal leve på framover?! 🤣 Da blir jeg tynn!! 🦗

I Hamar har vi, i mine øyne, en god avfallsordning. Vi har ulike dunker for matavfall, papir, glass/metall og restavfall. I tillegg har vi fått en liten rød dunk hvor vi kan oppbevare elektrisk avfall etc før vi leverer det som spesialavfall. 

Gleden min var stor, da jeg i kveld skulle sette fram mat- og restavfallsdunkene pga morgendagens tømming: Det fantes NESTEN IKKE AVFALL I NOEN AV DUNKENE!! 

Jovisst har vi hatt et helt annet fokus på å spise opp maten og kildesortere godt, men at det skulle være så lite avfall, hadde jeg ikke trodd! 

Stolt av innsatsen i heimen, det begynner å bli veldig tydelig for meg at BEVISSTHET om BÆREKRAFT er BEST (og smittsomt!) 😁🍀

i dag slår jeg et slag for biene! I hagen hos oss har de i hvert fall gode levekår;-) 

(Men i natt slo jeg et slag etter fuglene… De startet å synge for full hals like rundt klokka tre, og med epletrær og skog rett utenfor soveromsvinduet, ble det nesten i meste laget – selv for en sangfugl som meg!) 

Uansett; rikt insektsliv er i hvert fall en livsviktig bestanddel for en bærekraftig klode! 

https://naturvernforbundet.no/hage/hage-uten-gift-article32733-3649.html

Det er mye fint med 17.mai. I år var det nydelig vær og stort sett bare glede overalt! Men det ble noen refleksjoner knytta til dagen også… 

Først tok jeg et morgenbad i Mjøsa, det var friskt og godt;-) Tenk hvor viktig mjøsvannet er for oss, og hvor sårbart det er når vi holder på med utslipp og forsøpling!? Heldigvis har elevene i Hamarskolen også i år deltatt i «Mjøsrensken», så det eneste jeg fant var en ødelagt fiskesluk. Fikk den merkelig nok ikke i foten. 

Etter skoletoget gikk vi på en restaurant. Der hadde de pyntet med papirflagg på alle bordene. Veldig fint, men jeg kunne ikke dy meg fra å spørre hva som kom til å skje med flaggene ved dagens slutt. Kelneren mente de kom til å bli kasta, men da ba jeg pent om at de måtte ta vare på dem til neste år. De var jo like fine?! 

Generelt er slike festdager håpløse mtp søppel. Masse folk og umulig å kildesortere… Eller? Kanskje jeg kan utfordre mitt kjære Hamar til å prøve og f.eks skille plast, papir og restavfall på neste grunnlovsdag? 🤔

2/3 av oppdraget er gjennomført! Det virker faktisk som det skjer endringer i topplokket! Ikke bare på egne vegne; jeg oppdager at jeg bryr meg mer og mer om hvordan vi har det rundt oss mht hva som er «innafor»! Derfor ble det i dag sendt en vennlig forespørsel til noen som også vil andre vel: Går det an å redusere plast som emballasje?

 

Håper jeg får svar på denna her… Da skal jeg hoppe av glede! (Henvendelsen er sendt til Nasjonalforeningens Facebook-side):

Kjære nasjonalforeningen for folkehelsen! Dere gjør en fantastisk jobb både når det gjelder folkeopplysning og folkehelse! Tusen takk! ❤️
Nå håper jeg dere også kan ta en skjerv for miljøet:🌱
Dere tilbyr hvert år en kjempemorsom
Hopp for hjertet-aksjon til skolebarn i Norge. Tauene er supre, vi er glad for at dere hjelper til med å holde både barn, unge og voksne i aktivitet! 💪
Fysisk helse + miljøvennlighet = bærekraft!
Kan dere være så snill å vurdere en annen emballasje for hoppetauene dere sender til skolene før neste hoppetauaksjon? Hvert tau er pakket i plast. Flere tau er deretter lagt i en ny plastpose! 😳 Dette virker helt unødvendig. Hva med å bruke EN nedbrytbar forpakning neste gang?
Vennlig hilsen en hoppende glad rektor Sissel 🌼
#cchallenge #bærekraftigeskoleledere 

Om bare følelsen av å være happy for sykkelturen til jobb kunne komme FØR man «saler opp», så ville jeg jo ha sovet med sykkelshortsen på – klar som et egg hver morgen!? 

I dag smilte sola og jeg skulle være på skolen hele dagen, dermed var det endelig duket for bærekraft og melkesyre igjen! Deilig å trekke inn alle vårlige lukter, se det knallgrønne gresset spire på åkeren og kjenne at jeg er «in the zone»! Tjolahopp! 

Det har vært stille herfra de siste dagene. Jeg har akkurat levert en eksamen som jeg har brukt mye tid på. I tillegg har jeg vært frivillig på jazzfestival, så det har vært full rulle 24/7! 

Sykkelen har sikkert begynt å ruste opp, den MÅ jeg få fart på i uka som kommer! 

Har imidlertid plukka med meg diverse søppel (lot meg neeesten friste av vin-restene!), grubla på hvordan vi kan få til mer kildesortering på festivaler OG hørt masse flott jazz! Musikk og kultur er også bærekraft! Livsviktig for undertegnede i hvert fall;-) 

Jeg er svak. Været spiller for mye inn. Jeg har ikke sykla til jobb i piskende sno iblanda snø. Jeg er et svakt menneske. 

Som trøst har jeg laga iskrem av gamle bananer til kvelds, så her er det jo et snev av bærekraft likevel? 

Flere av mine skoleleder-kollegaer er superflinke til å bruke opp gammel mat, i stedet for å kaste den. Dermed ble jeg inspirert til å lage såkalt “nicecream” med frosne, overmodne bananer og bringebær fra egen hage. 

Så nå er jeg ikke bare svak lenger. 

Nå er jeg mett og blid!:-)

Tenk, dag 10 allerede! Status er vel at jeg har blitt ganske god på søppelplukking, men at det har blitt altfor mye bilkjøring i stedet for å sykle🤪… 

I går tok jeg i det minste bussen til byen, et miljøsmart trekk synes jeg! Men hvorfor er det tilsynelatende så få som benytter seg av kollektivtilbudet i området vårt? 

Dag 7 og 8 har blitt tilbrakt til fjells! Mari (ass.rektor) og jeg har brukt to dager til å fordype oss i planlegging av neste skoleår, og familiehytta hennes på Budor var virkelig stedet! Altså ingen flytur-utslipp på oss 😉

Det ble ikke sykkel opp dit da, men vi kjørte i alle fall en hybrid! 

Vi ga oss selv tid til noen korte lufteturer (friminutt) i vakkert landskap innimellom arbeidsøktene. Deilig med frisk luft og følelsen av renhet og natur som våkner til liv! 

Frokosten i dag ga derimot en noget negativ overraskelse; et nytt type knekkebrød skulle testes. Men hva fant vi? To og to knekkebrød var pakka i plast – inni knekkebrødpakka!? Hrmf… “Miljøkrim-duoen” ble røde i pæra, slikt vil vi ikke lenger ha! 

Ellers var turen terningkast 6!  

… synger Katie Melua. Jeg har bare en, men det ser ikke ut til å hjelpe så mye. Siden vi sparka i gang denne bærekraftsutfordringen, har sykkelen min forholdt seg merkelig taus. Det har egentlig vært plenty av muligheter til å få brukt den, men jeg har funnet drøssevis av påskudd til å la den stå: Som at tida blir for knapp. At jeg har for mange gjøremål og møter på ulike steder. At tanken på å valse rundt i ei gjennomsvett T-skjorte gjennom dagen gjør meg…nettopp svett! Her må jeg altså ta meg sjøl i nakken!

Det står ikke på utstyret, jeg må heller fokusere på å planlegge dagene bedre. 

Rektorkollega Tom tipsa meg om å la pc`n stå igjen på jobb, slik at jeg ikke trenger sekk. Klesskift osv kan også være lurt å ha på skolen. Se på turene som trening, og disponere tida slik at en legger inn noen minutter ekstra for å komme seg til og fra. Gode innspill for at jeg også skal få fart på hjula! JA til hjelmsveis og mindre bilkjøring:-)

(Sykkelen på bildet tilhører svigermor og er tatt med av nostalgiske grunner. Og den er i daglig bruk!)

 

Tipper at jeg får et nytt kallenavn etter at denne utfordringen er over: Søppel-Sissel… :-O

Jeg har i hvert fall funnet løsningen på å kunne plukke med meg alt skrot og skrap jeg finner, uten å være bekymra for å få skitt under neglene; heretter skal hansker og pose være en del av “inventaret”, samme hvor jeg beveger meg! 

(Kunne sikkert slått opp telt utenfor en viss fastfood-restaurant i byen, der er det ALLTID “gull” å finne for et søplehue som meg…Fyyy!)

Slett ingen blåmandag her i gården, forsovelsen på fredag var heldigvis en-gangs…;-)

Det ble en alle tiders strålende ettermiddag! Dro rett på Koigen etter jobb. Der var vi en liten gjeng voksne og barn som spiste pizza sammen. Til slutt testa vi badevannet. Skal si det var kaldt!! Men godt og varmt i sola til å være 29. april, skikkelig digg. Stupeanlegget er herved innviet for sesongen!  

Det ble litt søppelplukking også. Fant mye glasskår på stranda, det er IKKE bra! Tror jeg må ha med meg hansker og noe å plukke i når jeg er ute på vift heretter. Det er jo alltid et eller annet man kan ta med seg. Rettelse: Det er jo alltid noe søppel man MÅ ta med seg; jeg har jo begynt et nytt og bedre cChallenge-liv! 🙂 

Et stygt tulleord som ikke finnes i ordboka, men det skal liksom vise til at man ofte kan virke som ei heks når det kommer til å pirke borti folks søppelvaner. I dag var vi på Hyttemessa på Hellerud. I nesten hver eneste hytte fantes blå skoposer vi måtte ha på når vi skulle kikke inni hyttene. Vitsen var visst deretter å ta dem av, legge dem i kurven for “gamle” skoposer, for så ha ta på seg et par “nye” i neste hytte. Noe så tullete og bortkasta! 

Jeg spurte hvorfor man måtte bytte dem ut etter noen minutter, i stedet for å gjenbruke dem? 

Jo, for å spare gulvene, sa den hyggelige hyttemannen. Men, vi kan jo heller ta av oss skoene? – Det gidder nok ikke gjestene, var svaret. 

Jeg tok i hvert fall med meg mitt par og brukte dem i alle hyttene vi var innom! Hyttekjøp ble det lite av, men..;-)

Fikk også sanka en full pose med søppel i grøftene langs veien her vi bor, under kveldens gåtur. Folk kaster MYE rart!

Med våren kommer også et ønske om å komme i bedre form! Derfor er min utfordring ikke bare super for miljøet, men også for MEG! I dag slengte jeg meg med på CC-løpet på Hamar, sammen med ei god treningsvenninne. Det var gøy, et fint initiativ og litt ekstra liv i byen! 

Det ble i tillegg tid til en trilletur med verdens fineste lille barnebarn, en god dag for både kropp og sjel, med andre ord! 

Super start på dag 1: Våkner av at telefonen durer. 

SMS fra skolen. Klokka er ÅTTE!? 

Jeg har forsovet meg kraftig, og det er bare å hoppe i klærne, kaste seg i bilen og komme seg på jobb! 

Jeg forsover meg kanskje en gang hvert skuddår, så man kan trygt si at dagen får en skjev start. Er fortsatt i lettere sjokktilstand. 

Det ble med andre ord ingen sykkel til jobben i dag… Ikke så jeg noe særlig søppel langs veien, heller 😉 

Hva bringer resten av dagen, tro? 

Heldigvis er det litt enklere for meg å få igang dagene til vanlig, og ikke slik som hos stakkars Trond i filmen her: