'; Kristine Waters | Bærekraftige Skoleledere
Jeg er 36 år og har to unger. Miljø- og klimaendringer både bekymrer og engasjerer meg. De siste årene har jeg endelig forstått at jeg må gjøre endringer i eget liv, og jeg prøver å ta bærekraftige valg i min hverdag.
Min utfordring
Jeg skal redusere matavfall.

Jeg er ikke spesielt glad i sitater og ordtak, jeg synes de kan være pompøse, svulstige og tullete. Allikevel er det to sitater jeg sitter igjen med etter disse 30 dagene, som jeg velger å bruke energi på.  «Be the change you wish to see in the world» M. Gandhi og «never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed it’s the only thing that ever has» M. Mead. Dette er ikke lenger en utfordring, men det har blitt en del av mitt livsprosjekt. 

I dag tok jeg motet til meg og skrev Mail til et idrettslag her i byen. Jeg hadde dugnad på kjøkkenet for dem en tid tilbake, vi kuttet fryktelig mye frukt og grønnsaker men alt avfall måtte i restavfallsdunken. De hadde ingen søppelsorteringsmuligheter. For et par uker siden skrev Sissel en nydelig Mail til nasjonalforeningen for folkehelse om plastemballasje, da kan vel jeg sende en Mail til idrettslaget -tenkte jeg. Og endelig i dag turte jeg. For å «garbitche» koster litt, det er en fare for at man oppleves som slitsom. 

Samtidig så tror jeg at hvis mange nok etterspør nye systemer så kommer de på plass. Men hvis ingen snakker om det, skjer heller ingen ting. Jeg er uansett skikkelig glad og takknemlig for at folk ønsker å lage arrangementer som mine barn koser seg glugg i hjel på. 

Også er jeg skikkelig glad for at grønnsakshagen ser ut til å ha overlevd kulden! 

Skulle lage gnocchi av tørt brød og bruke skorpene til krutonger. Men svidde krutonger er ikke spesielt godt. Hva bruker jeg de til? Gode intensjoner fører ikke alltid frem, men neste gang! Da blir det bra. 

Treårsdag fortjener Pavlova! I Pavlova brukes seks eggehviter, men hva skulle jeg bruke eggeplommene til? Majones, bearnaise, hollandaise ? Noe av poenget med min utfordring er å kaste mindre mat, da hjelper det ingenting hvis jeg lager noe jeg ikke kommer til å spise bare for å bruke opp råvarene. Jeg googlet videre og valget falt på eggekrem! Og når eggekremen var laget måtte jeg jo lage fruktsalat til. Treåringen var superfornøyd!

Før har jeg tenkt at alt jeg nå gjør er så krevende. Planlegge middag fire dager frem i tid, sykle med to unger og fullt opp av utstyr på morgenen, gjøre en innsats med sortering selv når det er litt ufyselig å sortere, bruke rester i ny middag osv. Det jeg har lært til nå er at det handler om å gjøre, ikke bare tenke. Også merker jeg at ved å gjøre så blir jeg enda mer bevisst hva jeg og andre både tenker og gjør. Samtidig har jeg fortsatt mange mange områder hvor jeg kan bli bedre. Tror dette blir et evig prosjekt! En ting om gangen. Heldigvis har jeg mange rundt meg som også synes dette er et viktig prosjekt. Det er jo det, et viktig prosjekt. Jeg tror på at en liten innsats fra mange enkeltmennesker til sammen blir noe mer. Fordi vi begynner å se verden på en litt annen måte, og vi forventer andre ting av de systemene vi er en del av. Det blir endring av sånt. 

Tenk at jeg skulle glede meg sånn til en pakke på posten. Men i dag kom det altså, bokashi-bøttene våre! Nå blir det jord😊 Men hvordan går det egentlig med prosjekt «kaste mindre mat»? Vel, i dag var det tomatsuppe til middag og i morgen skal restene brukes i pastaen. Planlegging er avgjørende, og egentlig litt artig når man må være kreativ! 

Like hyggelig å ta følge med frøkna mi hjem i øs-pøs regnvær! De 20 minuttene med prat både på morgenen og ettermiddagen er helt supre. I tillegg har jeg fått tilsendt en lenke til et godt tilbud på bokashi av ei som følger med her inne, så nå er det bestilt! Nå skal jeg lage egen jord av matavfall, luktfritt skal det og være. Etter at jeg har lært at «søppel er ressurser på avveie» så har jeg og begynt å tenke at jeg kan utnytte de ressursene litt bedre selv. Blir artig å se om grønnsakskassene liker den egenproduserte jorda. Blir forsåvidt artig å se om familien liker å produsere jorda sjøl og…

I mine små vaser vokser purre og vårløk! Putt røttene i vann, skift vann hver dag i begynnelsen, og plutselig har du nye purre og vårløk! De smaker like godt også er de ganske dekorative. Det samme trikset fungerer visstnok på hjertesalat og lignende (men det har jeg ikke prøvd enda).

Jeg har alltid hatt med meg veske, uansett hvor jeg har vært. I veska har det alltid vært lommebok, allergimedisiner, nål og tråd, sikkerhetsnåler, øredobber, penner og andre «helt nødvendige ting». Noe har skjedd og veska har blitt større. Til enhver tid bærer jeg nå rundt på: fire handlenett (skal aldri mangle), bok hvor det noteres ned hva vi «mangler», hjemmeheklede fruktnett og ett tomatpuré-glass fullt av tynne frukt/grønnsaksposer (hvis man først har måtte bruke sånne engangsposer skal de i hvert fall brukes så mange ganger som mulig). Det har altså blitt normalt å ikke være normal. 

Visste du at for 25 kr kan du fylle ca 3800 flasker som den på bildet? (Kilde: HIAS) Dessuten er vi så heldige i Norge at vi kan drikke vannet fra springen. Alle bør ønske seg en drikkeflaske og bruke den. Spare penger og spare miljø! 

Sammen med Naturskolen og HIAS har vi et prosjekt om Mjøsa. Denne uka var 8.trinn på besøk på HIAS, de fikk se på renseprosessen og de lærte om fosforgjenvinning. På 70-tallet var Mjøsa grønn pga alger. I 1976 vedtok Stortinget «Mjøsaksjonen». I forbindelse med aksjonen ble det satt i gang tiltak i kommunen knyttet til renseanlegg og nye kloakkledninger. I industrien ble det en omlegging av ulike prosesser og bygging av renseanlegg. I landbruket ble punktutslipp fra silo-, halmlutningsanlegg og gjødselskjellere stoppet. Det ble redusert bruken av kunstgjødsel og bedre utnyttelse av husdyrgjødsel. I tillegg ble det utbedret avløpsanlegg ved 5000 boliger og reklameforbud mot fosfatholdige tøyvaskemidler(kilde: HIAS).

Vi klarte å redde Mjøsa. Nå må det mobiliseres på nytt, i større skala. Alt starter uansett med oss, og jeg har aldri kastet så lite mat. På ønskelista: Bokashi.

Ikke smøre to brødskiver om gangen til ungenes lunsj, kanskje orker de en kanskje orker de to. Orker de en har vi spart ei skive. Lage mindre mat til middag. Blir det ikke nok får vi supplere med annen mat. Mindre mat og allikevel får vi rester. Planlegge innkjøp. Ta høyde for at det blir rester og deretter planlegge middager hvor restene tas i bruk. Eks: blomkålsuppe i går, blomkålstappe (med gulerøtter og poteter) til torsken i dag. Krevende å være miljøbevisst. I tillegg har jeg blitt miljøbevisst på andres vegne, uten at andre har bedt meg om det, det er slitsomt både for de og meg. Har brukt dagen på å ordne i grønnsakshagen og kronen på verket ble et insekthotell. Lurer på om jeg fortsatt synes det er en god ide i juli. 

Dette er ikke første gang vi forsøker å redusere matsvinn i vår husholdning.Følgende skjer hver gang: vi har en opprydning i kjøleskapet og matskap forøvrig. Vi lover bot og bedring. Det går bra i nøyaktig to uker, også sklir det ut. Og plutselig er vi tilbake på trinn 1- opprydning i kjøleskapet og matskap forøvrig… Hvorfor skal det egentlig bli annerledes nå? Hva annet har jeg endret for å legge til rette for en vaneendring? Vel, min løsning på det aller meste er jo å lese meg opp på temaet. Jeg har derfor kjøpt en bok: «Spis opp maten» av Mette Nygård Havre. Samtidig begynte jeg å følge «spisoppmaten» på instagram. Der har jeg funnet masse gode matreddingstips i tillegg til at det fremsnakkes mange andre instagramkontoer som tipser om hvordan man kan redde mat.

I tillegg har jeg prøvd på krutonger, som Aslaug, og jeg har hatt restemiddag til både lunsj og kveldsmat. Noe av det jeg leste i boka, som jeg nå tester ut er følgende: frukt og grønt som dyrkes i varmere strøk trives bedre på kjøkkenbenken enn i kjøleskapet. Det har gått altfor kort tid til å konkludere med noe, men jeg ser i hvert fall det at synlig frukt og grønt blir fortere spist opp enn frukt og grønt som ligger i kjøleskapet! 

De to siste årene har det begynt å gå opp for meg hva vi egentlig gjør med jordkloden. Men, fra å fatte hva som skjer frem til handling har det tatt tid. I fjor startet mine endringer mot et litt mer bærekraftig liv. Ei jeg jobber med satt på en lunsj, på et hotell, en buffet, å insisterte på å bruke samme tallerken til alt som ble spist. Hver gang noen forsøkte å fjerne tallerknen hennes sa hun høyt at hun kunne fint bruke den videre. Den handlingen jeg da var vitne til ble en øyeåpner. Jeg kan bidra. Ikke i stor skala, men i min egen hverdag. Fra da har familien kommet frem til at vi skal bruke mindre plast, lage mer mat fra bunn av, spise mye vegetarisk og forsøke å unngå rødt kjøtt. Den siste måneden er bilen parkert og beina og sykkelen er tatt i bruk. I vår husholdning er det flere ting vi kunne fokusert på, men det som gjentatte ganger har vist seg å være utfordrende for oss er å planlegge matinnkjøp for å få redusert matavfall. Så da ble det vår utfordring. Vi skal redusere matavfall, og siden jeg står for mesteparten av innkjøpene våre så må jeg begynne å planlegge.

Jeg fant ut at for å starte med «blanke ark» var det viktig å kvitte seg med all mat som hadde passert punktet hvor det ikke er noe igjen å redde. I ryddingen fant jeg heldigvis mye brukbar mat og. I tillegg fikk jeg bakt ei banankake, heldig for familien at den blir ekstra god når bananene er ekstra brune. Så da er vi i gang. Jeg er spent på hvor stor og fastlåst denne uvanen egentlig er.