'; Ole Christian Hem | Bærekraftige Skoleledere
Rektor på Børstad ungd.skole. Det er en flott jobb å trives i. Men tiden rekker ikke til alt jeg synes hører med, en følelse av å løpe i et hamsterhjul. Viktige beslutninger krever et klart hode.
Min utfordring
Bærekraftig ledelse, ved daglig 20 min stillhet i arbeidstida.

Det er siste arbeidsdag i min 30-dagers utfordring, og de siste 20 minuttene er unnagjort i stillhet. Jeg har vært nøye med min egen avtale, og har bare ett feilskjær: Sist onsdag ble det bare 5 minutter. Prosjektet avsluttes, men de endringene jeg har prøvd ut fortsetter. Derfor semikolon, ikke punktum!
Utfordringen har gitt meg interessante erfaringer, og jeg kommer til å fortsette med en daglig stund i stillhet. Midt i beste arbeidstid. Både fordi det kjennes vitaliserende med en variant av «power nap», og fordi jeg tror det gjør meg til en mer tilstedeværende leder. Hamsterhjulet skal ikke lenger styre, verken hvordan jeg opplever eller utfører jobben min.
Jeg vokste opp med Simon & Garfunkel og deres «The Sound of Silence». Den hører jeg fortsatt på. De lyttet til stillheten for 50 år siden, også.

Den siste uka av utfordringen min går sin gang, daglige stille stunder. Det kjennes både godt og riktig.

I oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse, se www.verdensdagen.no . På Børstad ungdomsskole markerer vi uka etter, siden 10. oktober er i vår høstferie. Her er utdrag for årets tema:

Tema for 2019 er «Gi tid». Årets kampanje har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen. «Gi tid» er første tema ut under paraplyen «Oppmerksomhet og tilstedeværelse», som skal gjelde for 2019-2021.

I går investerte jeg vel 20 minutter i klimapsykologi. Jeg fant ti korte episoder med klimapsykolog Per Espen Stoknes fra NRK sitt nettarkiv.

De første fem episodene ga forklaringer til hvorfor vi vegrer å ta tak i utfordringene, de fem siste ga inspirasjon til endring.

Anbefales!

Vi er i gang med årets skriftlige eksamen, og akkurat nå sitter en tredel av avgangselevene i stillhet i eksamensalen og jobber seg igjennom matematikkoppgaver. De skal vise kompetanse, etter 10 års grunnskoleopplæring. Jeg rådet dem til å ta noen minutters time-out underveis, før eksamen startet. JEG HEIER PÅ DERE!

Jeg opplever også en eksamenstid for eget endringsprosjekt. Det er definitivt den mest hektiske delen av skoleåret for en skoleleder på ungdomstrinnet. Har jeg virkelig tid til å sitte stille 20 minutter, midt i beste arbeidstid, hver eneste arbeidsdag?

Absolutt. Og det er i denne perioden jeg virkelig trenger det.

Mange andre skolelederbloggere har vært flinke til å dele mattips. Her kommer et rykende ferskt et fra Børstad, og hovedinngrediensen er særdeles kortreist.

Det er ei gruppe i arbeidslivsfag som inviterte, og da suppa trenge 20 minutter for å bli ferdig satt jeg stille mens jeg ventet. Under veis kom undringen: “Vil suppa brenne på tunga?”

Svaret er ja, men det skyldtes pepper fikk jeg høre.

Her er oppskriften:

– en halv vaskekum med ferske brennesleskudd

– halv væskemengde med vann tilsatt kyllingbuljong

– løk og hvitløk

Det hele kokes i 3-4 minutter, deretter jevnes med stavmikser.

– salt, pepper og en fløteskvett til slutt

– hardkokt egg

Nydelig! Anbefales på det varmeste. 👍😊

I dag har jeg sittet alene med min stillhet. Ikke helt, forresten. Jeg delte de første fem minuttene med matpakka. Knekkebrød. Det var ingen heldig kombinasjon, og skal ikke gjentas.

I går, derimot, var det rom for å dele stillheten med andre. Først med noen dedikerte medarbeidere i en ressursgruppe for “Stillhet som fag”, deretter med hele lærerkollegiet (de som var der i går). 7-8 minutter var mer enn lenge nok for noen, tror jeg. Andre kunne ha sittet lenger.

Etter hvert som vi prøver dette igjen, får vi finne ut om erfaringene tilsier at vi skal gjøre det til en vane.

Noen refleksjoner på en søndag, etter snart 5 timer på jobb. 350 digitale elevmapper skal avskrives, og fristen er onsdag. Må man, så må man.

Første tanke: Ikke favorittaktivitet på en fridag. Minimum 6-8 tastetrykk pr mappe gir nærmere 3000 til sammen. Får man musesyke av sånt?

Etter hvert kommer andre tanker: Det er forsvinnende lite feil å rette opp. Saksbehandlerne har gjort en god jobb. Her ligger tre årskull med elever, sammen med mange minner. Hvordan gikk det med deg? Etter å ha gjort jobben, sitter jeg igjen med noe helt annet enn frustrasjon.

Og kan hende dette er forklaringen: Systemet jobbet tregt, minimum 4 sekunders venting for hver elevmappe. Ganget opp med 350 blir det mer enn 20 minutter. Jeg brukte de små pausene til stillhet og rolig pust. Dagens dose, med andre ord, riktignok fordelt på mange småøkter!

Hamsterhjulet trenger ikke å ta styringen. Det bestemmer jeg. 😉

Jeg satte meg ned, og tenkte at en passende overskrift kunne være “Ingen quick-fix”. Tung i hodet, sliten, øresus – stillhet hjelper ikke for alt.

Så oppdager jeg at de 20 minuttene gjør noe med meg. Jeg vender tilbake til resten av jobbdagen forfrisket. Og så skal jeg ikke stikke under en stol at det er godt med fredag!

Hvordan det gikk med stormen i går? Oppholdsvær gjennom hele arrangementet. Regnet høljet ned ti minutter etter at de siste premiene var delt ut. 😊

I dag går Børstadstafetten av stabelen, arrangert hvert år siden 1975. Over årene har vi erfart at det ikke blir sol hver gang. I dag er det meldt STORE nedbørsmengder! Det medfører gjerne mange elever som søker ly under tak, muligheter for “stormkast” både ute og inne.

Mine 20 minutter med stillhet, på morgenen for en gangs skyld, fylles med beundring for alle de som møter dagen som den er: En ekstra utfordring. Til alle de som sørger for et prikkfritt arrangement, til publikum som trosser været for å heie fram lagene sine. Men først og fremst til alle de tapre løperne. 12 etapper skal gjennomføres, for jentelag og guttelag. Dere er noen ordentlig TØFFINGER.

Jeg går ut av stillheten med takknemlighet, og kjenner at rektorhjertet slår litt ekstra for Børstad ungdomsskole i dag.

Det virker som om stillheten skjerper sansene. Jeg legger merke til ting jeg før raste forbi, eller jeg ser ting på en ny måte.

I dag måtte jeg bare stoppe sykkelen, på vei mellom to møter på hver sin kant. Før hadde jeg knapt enset det, men i dag møtte jeg synet med undring. Så utrolig vakkert!

Om Vincent van Gogh hadde bodd på Hamar, hadde han malt løvetann.

I går gikk de 20 minuttene unna, jeg skvatt til da signalet gikk. Alt ferdig?

I dag satte jeg med ned, med samme forventning, men det kjentes som uendelig lenge å vente! “Ringer ikke klokka snart?” gikk på autopilot den siste halvdelen.

Konklusjon: 20 minutter er ikke like lenge. På plussiden, ingen jobbrelaterte tanker slapp igjennom. 👍

Fra kontorvinduet ser jeg ut på sludd, en dag i mai. Høyere opp i terrenget legger det seg snø, og mange sliter på det glatte føret. Ordentlig kjipt.

For andre er dette perfekt vær, blant annet for alle de som sliter med pollenallergi. Bjørka har vært plagsom, nå roer det seg heldigvis.

I et stille perspektiv: Været er som det er. 😊

Jeg har 20 minutters stillhet, men ikke nødvendigvis like mye RO. Tanker om både det ene og andre kommer på besøk, ganske så påtrengende, også.

I dag tok jeg med et bilde inn i stillheten. Jotunheimen har gitt meg mange opplevelser av ro, selv om det ikke nødvendigvis er helt stille. Vindens sus, en rovfugl som skriker i det fjerne, en fjellbekk som risler i ura.

Dagens 20 minutter kunne godt ha vært forlenget med 20 minutter til. Nå venter resten av arbeidsdagen, og jeg er bedre forberedt på det som måtte komme.

Gårsdagen var fridag på jobb, det var noe jeg savnet. Ikke jobben, men de 20 minuttene med stillhet. Jeg kjente at jeg GLEDEt meg til å praktisere igjen i dag.

“Hvorfor er du så glad i dag?” møtte meg. Nei, si det, svarte jeg. De 20 minuttene var i dag udelt positive, jeg gledet meg jo til å kjenne på stillheten.

Nå går jeg videre ut i dagen, og GLEDEr meg til fortsettelsen!

Dagens stille stund var som i går, en prøvelse. Og som sist så roet det seg de siste 10 minuttene.

Rett etterpå, et møte med “temperatur”. Midtveis oppdaget jeg pusten gikk rolig, selv om omstendighetene tilsa noe annet. Møtet fikk en lykkelig slutt.

Har dette med den pålagte stillheten å gjøre?

Nå begynner alvoret: Har jeg tid til dette? Har jeg husket å gi beskjeden om…?? Har jeg forberedt fellesøkta i dag???

De 10 første minuttene er brutale. Jeg glipper med øynene og oppdager fire gule PostIt-lapper. Hvorfor bruke tanker på det som jeg ikke kan gjøre noe med akkurat nå?

Jeg faller til ro, det er som det er. Etter 15 minutter kommer fristelsen til å avbryte, for å rekke å gi en beskjed før det ringer, men jeg holder ut!

Stillhet i arbeidstida er ikke for pyser.

20 minutter i stillhet krever sin mann, når arbeidsoppgavene trykker på og tidsfrister brenner. Men det gjør godt.

Tilrettelegging er inngående telefon og mobil på lydløs + en tydelig beskjed på døra til kontoret.

Og en støttende lydfil på øret.

Børstad ungdomsskole har “stillhet som fag” på timeplanen. For elevene. Nå skal jeg se hvordan dette virker for meg, også i et folkehelse- og livsmestringsperspektiv.

God planlegging er viktig: 30 dager framover ligger det en aktivitet i kalenderen!