'; Camilla Holand | Bærekraftige Skoleledere
Jeg jobber på Hamars største barneskole - Prestrud. Der er jeg avdelingsleder 1.-4. trinn. Jeg er veldig glad i jobben min, men liker godt å være sammen med familie og venner også.
Min utfordring
Minimere matavfallet til familien på fire. Kutte ned på plastposer.

Jaja, noen dager har gått og mitt organiseringshode er i full sving – både hjemme og på jobb vil jeg si… Men i tillegg var jeg jo så flink på lørdag! (Selv om de bærekraftige posene lå igjen hjemme). 

Jeg planla middager noen dager frem i tid fordi det jo ikke er noe særlig bærekraftig å handle hver dag. Søndag? Grilling av indrefilet, tomat og mozarellasalat og riflet søtpotet. Mandag? Nachos med hjemmelaget salsa og guacamole. Tirsdag? Stekt laks, agurksalat og potetbåter.  God plan!

Men vent litt!
Tilbake til dette med koding. Min datter hadde meldt seg på kodekurs på mandag. Godt initiativ fra en ivrig mamma. Hun gledet seg – og jeg heiet henne fram. Lær kidsa koding tenker jeg. 

Men hva er koding da? 

Jo, koding er en måte å fortelle en datamaskin hva den skal gjøre gjennom å lage programmer som kjøres. Altså; du sier A noe som utløser en B. Eller?  Teknologi har en direkte innvirkning på bærekraftig utvikling, og det er en del av de 21 century skills vi hører mye om. Når barn lærer seg å kode utløser det en kreativitet og evne til problemløsning som åpner dører for uante muligheter senere. Ok, det er greit. Men hva har dette med kommunikasjon å gjøre?

Vel, akkurat denne uka har det gått dårlig med kommunikasjon her i huset.  Middagene hadde jo jeg ordnet, men det hadde jeg altså ikke kommunisert godt nok. Derfor satt vi plutselig med middager i bøtter og spann. Her ble min manglende A utløst med flere B’er. Avtaler jeg trodde var i boks var det på ingen måte ikke. Dårlig kommunikasjon her også eller var det min datter som kodet mitt språk feil? Her var det absolutt en A som IKKE utløste noen B.

Kommunikasjon er koding. Du sier A og forventer en B – og den skal helst være riktig fordi du forventer noe tilbake. Jeg har ikke vært god på hverken kommunikasjon eller koding. Derfor er mitt mål fremover i denne cchallengen å slutte og snakke i kodespråk slik at mine bærekraftige mål blir lettere å gjennomføre. Ikke bare for meg, men for de jeg bor sammen med også! 

Fy, for en jobb! Og fy så mye man har klart å presse inn i et stakkars skap!

Mat fra 2018 gikk rett i søpla, to halvfulle poser med ris, sukker, mel, tre (!) åpne pakker med kakaopulver osv. Her var det nok å ta tak i!

To timer og tre bæreposer med søppel senere, ble ikke resultatet så aller verst. Dette kan jeg like! Fine glasskrukker med navn på innhold og innholdet i skapet er halvert! 

Så – avsted bærer det på butikken med middag i tankene. Huskelapp er skrevet – her skal det ikke kjøpes inn noe vi allerede har! Jeg durer avsted til butikken, laster opp det jeg skal ha og går fornøyd til kassen. “To poser?” sier damen bak kassen. Åh… jeg innser at jeg har glemt å ta med meg mine to bærekraftige poser hjemmefra. 

I natt sover jeg godt! Matskapet er organisert – og de to bærekraftige posene fra Coop? De ligger klare i bilen!

Grått i været, men ganske så frisk i sinnet! Etter gårsdagens trappeløp er jeg overraskende lite støl, og kan gå relativt vanlig ned trappen. Dagen starter snart, men først; den obligatoriske kaffekoppen på frokostplassen ute i… vel oppholdsvær i alle fall.

Dette overlassede matskapet skriker etter oppmerksomhet og jeg ser at jeg bare må starte med dagens oppgave. 

Først bærer ferden til IKEA. Nå skal det kjøpes inn glasskrukker og alle mulige slags andre remedier som gjør dette skapet til min stolteste eiendel – som jo var meningen. 

Ganske så fornøyd kommer jeg hjem og kan starte oppgaven. 

Lite aner jeg at dette starter en tsunami av oppgaver! Matskapet er en ting, men når alt er revet ut derfra innser jeg at her må jeg rydde flere steder. Og så kommer solen…

Her i huset liker vi å spise godt. Det å stå blant gryter som putrer syns jeg både er gøy og inspirerende. Ulempen min er at det er så lett å skynde seg innom butikken for å kjøpe litt middag, og røske med seg både det ene og det andre av tørrvarer. Det gjør at vi ender opp med et sprengfullt matskap! 

Nå har det seg sånn at da vi flyttet fra Oslo til Hamar for snart fem år siden fikk jeg det jeg hadde ønsket meg veldig lenge; et stort matskap med plass til alt av tørrvarer, løk og poteter osv. Som jeg gledet meg! Nå har det dessverre blitt sånn at jeg har fått mitt eget lille Bermuda triangel der inne. Det som settes inn blir slukt av noe uforklarlig og mystisk. Ingen av oss har oversikt! 

Det er ikke så vanskelig å tenke seg at for å minimere matavfall så kan en av kunstene være å organisere matskapet. Da blir det lettere å kunne se hva man har før man drar på butikken, man slipper forhåpentligvis fire åpne poser med ris eller hvetemel, og hvis man i tillegg organiserer i krukker holder maten seg lengre.

Så da er det klart at mitt første oppdrag i denne cchallengen er å organisere et komplett rotete og kaotisk matskap – og enda viktigere; holde det ved like. 

PS: Bildet er lånt fra internett; tonerosedesign.com.